tirsdag 29. september 2009

Hjemkomsten av Kjell Askildsen - Verkemiddel

Det verkemiddelet eg likar best i ”Hjemkomsten” er symbolikken. Eg meinar at ein god novelle står og faller på bruken av symbolikk, fordi i ein god novelle skal det vere store muligheiter for å tolke. I ”Hjemkomsten” er det fleire slike symbola som fortel nokre meir ein det forfattaren skriv. For eksempel er radioen i novella et viktig symbol. I realiteten er det bare ein radio som skurrar, men i novella fungerar den som eit symbol på at også forholdet mellom mannen og kona skurrar. Trollspeila som kvinna ser seg sjølv i er også eit avgjørande symbol fordi novella eigentlig er delt inn to parallelle verdene; eventyrverden og verkelegheita.


tirsdag 22. september 2009

Analyse av Sagaen om Gunnlaug Ormstunge - På bokmål

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en episk, storslått og på mange måter en mørk historie. Sagaen er skrevet for om lag 1000 år siden, da vikingtiden dominerte samtidig som kristendommen var i ferd med å gjøre sitt inntog i Europa. Fortellingene finner sted i Norden; rundt Island, England og Skandinavia. Sagaene i seg selv svever mellom det som anses som historie og ren oppdiktning. Ettersom fortellingene i utgangspunktet ble videreført muntlig var det nok naturlig for enkelte å overdramatisere eller forandre på faktiske hendelser, for å sette seg selv i et bestemt lys. Det er jo en kjent sak at for de store høvdingene som levde og rådet i Norden på denne tiden var svært opptatt av ettermæle. I tillegg ble ikke sagaene skrevet ned før omtrent 300 år etter at de fant sted, så legender og myter hadde god tid til å blusse opp rundt historiene.

Gunnlaug Ormstunge innholder en rekke elementer som er svært typisk for norrøn litteratur og hvordan virkeligheten på denne tiden ble framstilt. Historien blir fortalt utenfra på en særdeles nøktern måte, omtrent uten antydning til at emosjoner finnes i det hele tatt. Et dødsfall eller en ille skade pådratt i en kamp blir bagatellisert og sett på som en naturlig del av hverdagen. I tillegg er sagaen svært mannsdominert og nært knyttet til en manns ære og stolthet. I Gunnlaug Ormstunge er en stor del av handlingen om hvem som skal få den vakre Helga. Hvilken mann er sterkest, mektigst og stoltest? Hva Helga selv ønsker blir sett på som totalt uviktig, selv de gangene hun gir uttrykk for hva hun vil.

Temaet i sagaen er kanskje noe av det mest tidløse som finnes; kjærlighet. Ulykkelig sådan. Kjærligheten i seg selv har vært et tema blant mennesker siden tidenes morgen, men de sosiale rammene rundt forhold og kjærlighet har i stor grad forandret seg. I Gunnlaug Ormstunge er hovedpersonen, Gunnlaug, veldig forelsket i Helga. Han må henne og har tenkt å gifte seg med henne koste hva det koste vil. Derimot står mye i veien for at Gunnlaug og Helga skal få hverandre. Kjærlighet og ulykkelig kjærlighet er i aller høyeste grad et tema i dag også. Hvis man forelsker seg i er riktignok framgangsmåten i dag annerledes enn den var da, men desperasjonen, lengselen og i noen tilfeller hatet som knytter seg til kjærlighet er like reelt i dag som det alltid har vært.

Likevel vil jeg ikke si at kjærlighet er det eneste temaet i sagaen. Jeg vil faktisk heller ikke mene at det er det viktigste. For meg handler historien om hevn og inderlig hat, om en uunngåelig vendetta; et øye for et øye. I fortellingen treffer Gunnlaug en annen skald; Ravn. De to blir gode venner, men da Gunnlaug vanærer et hyllingsdikt Ravn framfører for kongen av Sverige, sverger Ravn hevn over Gunnlaug.

At ideen om skjebne er viktig er ikke til å unngå i de gamle islendingsagaene. Alle har en skjebne som de kommer til å leve ut, uansett. Gunnlaug og Ravn sin skjebne var å dø for Helga sin skyld, noe vi får en indikasjon allerede i frampeket i begynnelsen; Torsteins drøm. At de dør i en alder på sannsynligvis noe under 20 år er helt greit. Det er skjebnen deres, så lenge fallet er ærefult og saken verdt å kjempe for, er en ung død en naturlig del av det. Kjærlighetssorgen Helga føler over tapet av Gunnlaug er det som fører til hennes død; hennes skjebne. Kanskje dette den dag i dag forteller oss noe om at det å sloss mot kjærlighet bare får tragiske konsekvenser?


Det er vel ikke uforsvarlig å kalle samfunnet på Island og i Norden for øvrig, primitivt. Grunnleggende etiske verdier, demokrati og ordensmakt var totalt fraværende. De fysiske maktkampene og materiell rikdom definerte hvor du stod i samfunnet og hvordan du ville greie deg. I Gunnlaug Ormstunge kommer dette helt tydelig frem i flere deler av sagaen. For eksempel vil Torstein i begynnelsen av historien la sitt eget barn dø i frykt for å få en drøm realisert, der to menn ville sloss til døden for datteren hans sin gunst. I tillegg til dette, under selve klimakset som er holmgangen mellom Ravn og Gunnlaug, ender det med at begge to må bøte med livet. Dette viser en slags råhet og indikerer et samfunn uten mange underforståtte etiske normer; typisk for den norrøne tiden som igjen gjenspeiler seg i litteraturen.

Gunnlaug Ormstunge er en saga om kjærlighet og hevn. Om en tragisk skjebne og en ulykkelig slutt. Kanskje er den til for å lære oss noe om fortiden vår? Eller kanskje den vil fortelle oss at i den brutale virkelighet er det ikke alltid kjærligheten som seirer.


Gunnlaug Ormstunge - Ein Dramatisering

Gruppe: Snorre, Lotte, Benedikte og Silje.

Vi valte å dramatisera bryllaupet mellom Helga og Ravn, der Gunnlaug kjem og vil teke Helga frå Ravn. Det heile kulminerer i ein holmgang der begge dør.

Sjølve dramatiseringa varte i omtrent to minuttar, men fikk i alle høyste grad med seg dei viktigaste punktane. I tillegg brukte vi humor som verkemeddel, noe sagaen om Gunnlaug Ormstunge nesten er totalt blotta for, med mindre du kanskje sjår ein viss form for galgenhumor. Sjølv syns eg skodespelet blei ganske bra, og vi fekk relativt god respons frå klassen.

tirsdag 8. september 2009

Gunnlaug Ormstunge - Ein islendersaga DEL 1

Gunnlaug Ormstunge er ein av 29 islendingesagaer som finner sted på Island årene under og etter landnåmstida - 870-930 e.Kr, og sjåast som ein viktig del av norrøn historie. For mange blir dei teke som nærmast historiske dokument, sjølv om sagaene inneheld svært mange overnaturlige element. Sagaen, Gunnlaug Ormstunge, byrjar med at vi treffer Torstein. Han var ein rik og mektig høvding, som budde på Borg på Island. Ein dag seilar eit skip inn til Guvåosen ved Borg. Torstein rid ned til skipet og treff ein mann som han fort blir venn med; Bergfinn. Nokre ukar seinare bestemmer Torstein og Bergfinn seg for å ri opp under Valfjell. Under denne turen draumar Torstein ein spesiell draum som vil bli avgjørande for resten av forteljinga. Han fortel om draumen til Bergfinn, som tydar han. Bergfinn seier at Torstein kjem til å få ei nydeleg dotter som to menn kjem til å kjempe til døden over, men til slutt vil ein annan mann vinne kjærleiken hennar. Torstein blir umiddelbart redd for at draumen skal realiserast, og fortel sin kone kva som vil hende. Han ber henne ta dottera dei får, og setje ho i skogen slik at hun dør. Draumen er i stor grad knystet til forteljinga sitt tema som baserast seg på å vinne den store kjærleiken. Ære og slekt er også svært viktige elementa som ofte er veldig påverkande for skjebnen til personane i sagaen. Blodhemn blir i aller høyesete grad praktisert, for ikkje å snakke om kor viktig det er med sosial status i form av makt.

Vidare fortset sagaen med at kona til Torstein rett og slett ikkje greier å la det fagre barnet dø. Hun sender jenta til Torgerd Egilsdotter, som fostrer barnet opp i løyndom. Seks år går forbi utan at Torstein får greie på nokre, da han ein dag drar for å besøke Torgerd og familien hennar. Torgerd fortel Torgeir at den vakre jenta dei har på garden er hans eiga dotter. Torgeir blir glad da han får høre dette, og tek jenta, som har fått namnet Helga, med seg heim. Fleire år går forbi og vidare blir Gunnlaug Ormstuge, son av Illuge, veldig hugteke av Helga. Han vil fri til ho, men skal dra utanlands. Torstein lover bort dottera til Gunnlaug, og seier ho skal vente på Gunnlaug i tre år.

Igjen kan man sjå kor viktig slekt og sosial status var i den norrøne kultur, i likskap med mange andre kulturar. Om eit ekteskap skulle forkomme var det fullstendig avhengig av slekt og kor høgt den fann seg på høvdingstiga. Torstein er ein mektig mann, og det er ikkje kven som helst som får gifte seg med dottera hans. Gunnlaug på sin side er fryktlaus og tar ikkje nei til svar. Personane i sagaen er i tillegg tydeleg oppteke av korleis dei framstår og om dei innfrir i rolla som heltar.

Korleis sagaen fortset gjenstår å sjå.

torsdag 3. september 2009

Ny Norskblogg!

Internett er herved velsignet med en ny norskblogg. Bloggen vil være basert på norskpensum for VG2 Studiespesialisering. Gled dere til et fyrverkeri av en norskblogg, der jeg vil dele tanker, analyser og norskoppgaver. Gratulerer med begynnelsen på et fantastisk nytt eventyr i norskverden!

Sjekk også ut: http://www.siljejohansensnorskblogg.blogspot.com/